Flagg for Den europeiske union

Dette blogginnlegget er den første i en serie på tre hvor jeg skal utforske forestående endringene av det europeiske menneskerettighetssystemet. I dette innlegget ønsker jeg å gi en oversikt over den europeiske union. Den andre blogginnlegg vil fokusere på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Begge disse innleggene skal legge grunnlaget for den tredje blogginnlegg, hvor EUs tiltredelse til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil bli diskutert.

Etter andre verdenskrig, så nasjonene i Europa regionalt samarbeid som en nøkkel for å unngå ytterligere kriger. Ut av asken etter krigens to internasjonale organisasjoner ble satt opp, Europarådet og Den europeiske kull-og stålfellesskap. Den tidligere finnes den dag i dag, og er den overordnede organiseringen av European Court of Human Rights. Sistnevnte var den første byggesteinen i den Europeiske Union.

Utformingen av Union

Den europeiske unionen er, i sitt hjerte, en internasjonal organisasjon. Men i motsetning til tradisjonelle internasjonale organisasjoner, som generelt er en form for institusjonalisert mellomstatlig samarbeid, har EU en mye større autonomi. ¹ EU har også vært tillagt betydelig makt fra medlemslandene.

Disse kreftene er i hovedsak utøves gjennom LOs fire primære organer. Kommisjonen er fagforeningene utøvende organ. Den består av 27 kommissærer - en fra hvert medlemsland - sitter i sine private kapasitet. Kommisjonens primære oppgaver er å foreslå ny lovgivning, håndheve lover eksisterende, og representerer EU utad.

En måte å håndheve EU-loven er gjennom European Court of Justice (ECJ). Som Høyesterett EU håndterer det i hovedsak to typer saker: For det første, den såkalte fullbyrdelsessøksmål, ^to som er fremmet av Kommisjonen mot en medlemsstat at den anser ikke å være å oppfylle sine forpliktelser etter EU-lovgivningen. Andre, avhengig av saken, kan nasjonale domstol enten ha en rett eller plikt, til å be EF-domstolen for sin mening om aktuelle EU-loven. Retten gir deretter en foreløpig kjennelse som vil være bindende for den nasjonale domstol. ³

Den tredje Kroppen verdt å nevne er rådet. Det består av representanter fra medlemslandene, og har det endelige ordet på EUs regelverk og internasjonale avtaler mellom EU og ikke-medlemsland. Det vedtar også budsjett og samordne den økonomiske, utenriks-og forsvarspolitikk. Stemmer i Rådet er veid etter størrelsen av landene, og bindende lovgivning kan bli vedtatt uten nødvendigvis krever enstemmighet. Selv om kommunestyret ligner de viktigste organene i andre internasjonale organisasjoner, skiller den seg ved å kunne passere bindende lovgivning på medlemsland uten enstemmig samtykke.

Til slutt har vi Stortinget. Det består av flere hundre medlemmer direkte valgt av borgere av medlemslandene. Det er ment å gi demokrati til Union. Men få mennesker bryr seg om, eller selv deltar i, Europaparlamentet valget. I tillegg er det ingen partier i tradisjonell forstand, men snarere koalisjoner av tilsvarende nasjonale parter. Hvis man legger til at parlamenter begrensede fullmakter til mix, kan man lett se at den demokratiske alibi av Union mangler i ansvarlighet og effektivitet. Men siden Lisboa-traktaten trådte i kraft i 2009, parlamentene krefter når de passerer lovgivning har økt noe. Mens den lovgivende makt i enden hviler med Rådet har prosedyre i dag en større grad av samarbeid bygget inn i den.

Lovgivning som svir

Det er ikke bare utformingen av organer som gir EU sin "overnasjonale karakter. Mye på grunn av EF-domstolen, som har fulgt en linje av rettslære gradvis utvide unionen krefter på vegne av medlemslandene, har EU-loven blitt et kraftig verktøy. Siden 1960 EF-domstolen har fastslått at EUs lovgivning har både direkte effekt i, og nyte herredømme over, nasjonal lovgivning. ⁴

Denne rettsvitenskap har igjen blitt akseptert av nesten alle nasjonale domstoler. Dermed gjennomfører tiltak i de enkelte medlemsland ikke nødvendigvis behov for borgere skal kunne stole på EU-lovgivning for nasjonale domstoler. Siden EU-lov kan også brukes til å annullere nasjonal lovgivning den har en brodd til det som er enestående av andre internasjonale organisasjoner.

EU og menneskerettigheter

På grunn av det brede omfanget av moderne EU-rett, noen av de rettsakter gi opphav til menneskerettigheter bekymringer. Starter ut som en økonomisk union, gjorde menneskerettighetene egentlig ikke har en plass i EU-lovgivningen i de tidlige årene. Gjennom rettspraksis fra EF-domstolen var imidlertid et EU-konsept for menneskerettighetene utviklet seg i de første par tiår etter at unionen ble grunnlagt. ⁵

Når du oppretter og tolke EU begrepet menneskerettigheter EF-domstolen var inspirert av både nasjonale konstitusjonelle tradisjoner og internasjonale konvensjoner. Spesielt den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble holdt i høy aktelse. Ved årtusenskiftet EU også proklamerte sitt eget charter om grunnleggende rettigheter, som til slutt ble juridisk bindende gjennom Lisboa-traktaten i 2009.

Men, som vi skal se i min kommende artikler, hadde EU begrepet menneskerettigheter sine grenser. Før vi kan undersøke disse begrensningene i detalj en kort undersøkelse av europeiske menneskerettighetskonvensjonen og dens system av håndheving er nødvendig. Som vil være tema for neste artikkel.

-

Stian Øby Johansen er fra Norge, og jobber som vitenskapelig assistent ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo. Han er for tiden skriver sin masteroppgave om EUs kommende tiltredelse til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.